Alta til Kilpisjarvi

Da sitter vi i Kilpisjarvi og har en fortjent hviledag. Planen var at vi skulle hatt den på Goldahytta, men tilfeldigheter har fått oss til å forandre litt på planene våre.
For å ta en liten oppsumering: Vi har vandret fra Alta, over finnmarksvidda, gjennom Reisadalen og inn i Finland. Finland var planen  å vandre korteste vei til norge og kansje maks en overnatting, men vaer og statenskartverk ville det anderledes.
De förste dagene fra Alta vandret vi i kanon vaer og alt var flott til vinden sluttet å blåse. Da fikk vi möte Comando Myggen fra Finmarks vidda og Asbjörn hadde selvsagt mistet mygghatten sin!!! Da vi kom oss ned fra vidda og inn i Reisadalen (Troms Fylke) fant vi BootCampen til Finmarksmyggen. Her var myggen mindre, men mer inntens og vi er sikre på at vi så dem fly med isborr og skjaerebrenner! Kan vaere at blod mangelen har påvirkdet dömmekraften vår en smule?!
Saraelv hvor Reisadalen endte for oss mötte vi oppoverbakken fra helvete! Vi gikk 650 höydemeter på ca 4km. Det og en kombinasjon av lite mat, tung sekk tok virkelig knekken på oss. Brukte to dager på å komme oss til Somashytta som ligger på grensen til Finland. Her mötte vi også våre to förste gjete samer på 4 hjulinger som det fristet å "overta". ´Somasvannet var förste vannet vi fikk pröve å fiske med tips om kilos röyer fra samene. Men det ble for mye vind til at vi klarte å kaste sluken ut i vannet. Så enda har turen brakt oss null fisk. Hvis noen kommer etter oss her gå videre til Kopmajokki i Finland. Hytta her er MYE finere og fasilitettene er nydlige til sammenligning. Finnene kan virkelig det med å ha åpne hytter/autiotupa som de kaller det.
Fra Somahshytta skulle turen gå en "snarvei" gjennom Finland. Planen var som sagt å kansje kun ha en natt her för vi gikk inn i Norge igjen. Förste dagen gikk som planlagt med godt merka sti kom vi oss til förste hytte i Finland som vi sov i. Den natten kom uvaeret. Andre dagen kom regnet sidelengs og det tok kun en time för begge var våte helt inn til innerste b...hår!!! Vi karret oss frem til en hytte hvor vi skulle ha en lunsj og varme oss litt, men da la tåka seg i fjellet og vi ga opp håpet om å komme oss til Norge den dagen. Dette var andre dag for turen vi ble liggende vaerfaste. Maten vår nå frem til Abisko begynte nå å gå mot minste mål som vi absolutt ikke likte. Vi hadde her allerede begynt å rasjonere. Kroppen starta å föle at den fikk mindre mat enn vanlig. Tredje dagen valgte vi å gå over fjellet da vaeret var litt bedre. Tåken var ikke fullt så tykk og vinden hadde roet seg, men regnet falt enda. Da fikk vi en laerepenge at Statens kartvaerk ikke er nöye med å holde kartene sine oppdatert. Vi har sterke mistanker at statens kartvaerk bruker googleearth som kvalitetskontroll på kartene sine. I fölge kartet vi hadde og finske kart vi fikk titte på stod det at det fantes en bro som skulle före oss over en elv og til en sti. Traff vi denne stien skulle vi klart å komme oss til ´Goldahytta uten store problemer. För vi kom til denne berömte broa traff vi også på en DYP "bekk" som ikke fantes i kartet vårt. Da vi endelig kom våte over denne fant vi INGEN BRO. Elven vi skulle ha krysset med den var for dyp og stor til at vi kunne krysse den. Her fant også Asbjörn ut at den ene baere stroppen på sekken hadde raknet og måtte stripses fast. (Vi fikk et knall tips fra norröna produsenten. Ikke löft sekken i baere stroppene de kan da ryke. Og det takker vi dem for. Flott tips!!) Vi snudde og gikk tilbake til Finland. Humöret var ikke på topp den dagen og en del aggresjons bröl kunne höres i grensetraktene. Slik var det vi endte opp her i Kilpisjarvi hvor et skilt om sauna ga oss ideen om at hviledagen ble her og ikke Goldahytta. Og det gjorde godt!
Vi er overrasket og glade over hvor mange som fölger med oss på siden vår. Vi syns det er utrolig artig og håper vi skal få muligheten fremover å ha oftere innlegg. Netcom har hatt dårlig dekning i de traktene vi har gått den siste uka.